Mye liv oppstår i møte med døden
Har du mistet noen? Trenger du hjelp til begravelse? Ønsker du en seremonileder til en livssynsåpen gravferd? Vil du kanskje planlegge din egen gravferdsseremoni? Vet du at du snart skal dø, og ønsker en Dødsdoula til å følge deg det siste stykket med tid og tilstedeværelse, emosjonell og praktisk støtte, samt juridisk råd og veiledning?
Du trenger ikke være alene om det
De aller fleste av oss vil oppleve døden i livet, og jeg vil gjerne være en støtte for deg.
- Tenk en dag skal vi dø, sa Nasse Nøff.
- Ja, sa Brum, og tenkte seg om før han la til: og alle de andre dagene skal vi leve.
Glede
Glede. Det å tillate oss å føle glede. Stråle. Danse. Kjenne de gode følelsene gjennom kroppen. Gleden og sorgen hører sammen, som dag og natt. Det ene kan ikke eksistere uten det andre. Om vi tillater oss å virkelig sørge. Gråte. Bli holdt og holde. Ja, da åpner vi for enda mer glede, når sørgeperioden er over. Vi skal tillate oss begge deler.
For å kjenne at vi lever.
For å komme nærmere takknemlighet og det som virkelig betyr noe i livet.
I det å leve. Være i live.
Være livet.
Omsorg
Jeg bryr meg virkelig om deg som medmenneske. Jeg gir deg omsorg og medfølelse, støtter deg i vanskelige og vonde tider. Uten å fikse, forklare eller fordømme omstendighetene. Det er som det er. Vi er med det som er, og aksepterer at det gjør vondt. Å leve. Da er det ikke så farlig lenger, å trenge støtte.
For den ene dagen er det meg, den andre dagen er det deg. Vi trenger hverandre.
Vi gir plass til den menneskelige, helt naturlige sårbarheten,
og viser den delen av oss til hverandre.
Sorg
Å miste kan være vondt. Noen ganger river det oss i stykker, andre ganger kan det være en lettelse. Alltid er det rart når noen ikke er der mer.
Vi åpner opp for at å miste noen til døden kan gi mange ulike reaksjoner:
sorg, lettelse, glede, håp, tomhet, sinne og alt imellom.
Når sorgen er der, skal vi gi den plass.
Ingenting er så rensende som store, såre tårer over et tap.
Takknemlighet
Takknemlighet er en sårbar glede. Når vi tillater oss å virkelig kjenne etter hva som betyr noe for oss, og hva vi virkelig er takknemlig for,
ja da kan vi kjenne det såre ved gleden, og at disse to sameksisterer.
Den dype takknemligheten er både god og sår, fordi den viser oss både alt vi er så glad i, og forgjengeligheten, at ingenting varer evig.